Særlig så de ut til å trives i høytliggende områder med mye høyt gress, såkalt tussock. Der er gresshoppene tilstede i kolossale mengder - normalt fra midten av januar og ut februar. Da er det høysommer og gunstig for gresshoppene som trenger varme for å komme seg i gang.
Loganburn Reservoire
En god times kjøring fra der jeg bodde (Dunedin) ligger det en rekke store innsjøer i omkring 1000 meters høyde. Disse er berømt for sitt gresshoppefiske. En av disse, Lake Onslow er beskrevet som en av de mest fiskerike innsjøen på hele New Zealand! På grunn av korter kjøretid fisket jeg imidlertid mest i Loganburn Reservoire. |
| Loganburn Reservoire |
Loganburn er en relativt stor innsjø med en stor bestand av brunørret som stort sett veier mellom 1-1,5 kilo (jeg fikk ingen under 1 kg!). Selv om dette ikke er stor fisk etter New Zealandsk målestokk, var det mer enn nok for meg. I tillegg var aktivt fiske med store gresshoppeimitasjoner etter vakende fisk veldig spennende.
 |
| Fiskeantrekk: Shorts, lyse klær og solkrem - sola på New Zealand er vanvittig sterk! |
 |
| Halvannenkilos tatt på gresshoppe |
Sommeren på New Zealand var i år nokså dårlig så gresshoppene lot vente på seg. Etter et par bomturer, hvor det enten var for kaldt eller for mye vind, var det full klaff den 22. januar. Da var det varmt (25+) og en liten bris som sendte gresshoppene på en siste reis: ut over vannet til sultne ørreter!
 |
| Med ei 3-er stang var det en fryd å kjøre slike ørretkubber. |
 |
| Fisken jeg fikk under gresshoppefisket var proppfull av gresshopper |
 |
| Ørreten fra Loganburn var av ypperste kvalitet - feit og fin og blodrød i kjøttet! |
 |
| En liten fjordtarm i Loganburn hvor det var mye fisk |
Tips en venn
Skriv ut