Retten til å jakte og fiske i Finnmark

Finnmarksloven - en ny forvaltningsstrategi ?

Samefolkets årelange kamp om retten til å forvalte land og vann i Finnmark, har så langt ikke ført til nevneverdige resultater. I dag er tilgangen til å utøve jakt og fiske på statens grunn lik for alle norske innbyggere, uansett etnisk og geografisk tilhørighet. Ulike forhold kan tyde på at dette ikke vil være tilfelle om noen år.

Under Den 17. Samekonferansen i Kiruna 28. – 30. September 2000 ble det utarbeidet en ”Resulosjon om samenes rett til selvbestemmelse”, og her kan vi bl.a. lese:

”Retten til selvbestemmelse omfatter blant annet vår rett til for våre egne formål fritt å råde over våre naturrikdommer og –forekomster, og ikke i noe tilfelle kan det samiske folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag. Våre landområder og naturressurser er avgjørende for vår kultur og vårt fremtidige eksistensgrunnlag som folk.”

Samenes hevd er blant annet begrunnet i FNs Charter, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i FNs menneskerettighetskomité. Den norske stat har ikke innrømmet disse kravene som en rettmessig hevd, men har på tross av dette tatt samenes kamp om deres krav med på dagsordenen. Dette er blant annet gjort ved at Justisdepartementet har en ”Finnmarkslov" under utarbeidelse. Loven berører forholdet mellom flere folkegrupper i det multi-etniske fylket, hvorav én er definert som et "urfolk" av FN. Sametingspresident Svein Roald Nystø er ikke tilfreds med dette, og mener at lovforslaget først og fremst må være i overenstemmelse med nasjonal og internasjonal rett vedrørende urfolks rettigheter (Aftenposten 24.07.02).

Konsekvenser for jegere og fiskere ved innførsel av samisk selvråderett

I følge jurist Laila Vars ved Sametinget, vil tilgangen til å drive jakt og fiske kunne endres.-Vi ønsker en størst mulig grad av lokal bestemmelse ved forvalting av jakt og fiske. Vars forteller videre at det fra Sametinget har vært ytret ønske om en modell som kalles ”Bygdebruksordning”, hvor det etableres lokale forvaltningsstyrer over definerte geografiske områder. – Dette var imidlertid ikke Justisdepartementet enig i, men vil at det kommunale selvstyret i størst mulig grad skal ha forvaltingsansvaret. Vars påpeker at det er vanskelig å gi detaljerte opplysninger om hvilke endringer jegere og fiskere vil oppleve i fremtidens Finnmark, så lenge ”Finnmarksloven” fremdeles er under utarbeidelse.

Norges jeger og fiskerforbund (NJFF) med sine 97 000 medlemmer fra hele landet, er ikke overraskende svært uenig i Sametingets krav. – Vår oppgave er å ivareta den norske allmennhetens interesser i å utøve jakt og fiske. Vi ønsker ikke at en etnisk gruppe skal ha eksklusiv tilgang til å drive jakt og fiske i et bestemt område, og dermed utelukke andre, sier Bjarne Oppegård hos NJFF. Oppegård mener at lokale selvstyrer vil være uheldig, da de kan drive det han kaller for ”lokal proteksjonisme”. Oppegård mener også at dagens forvaltningssystem i stor grad ivaretar samenes rettigheter.

I følge Vars er det for øvrig et svært viktig moment i selvråderetten at samene skal kunne ivareta sine tradisjonelle fangstmetoder. På spørsmål om dette skal gjelde uansett om slike tradisjoner er uetiske, svarer Vars at det er avhengig av hvem som definerer hva som er etikk. – Etikkbegrepet er i denne sammenheng definert av andre, og det er ikke sikkert at dette vil gjelde for den samiske befolkningen. Oppegård i NJFF er av den oppfatning av at enhver jakt- eller fiskeaktivitet som går ut over bestandene, bør unngåes, selv om de er knyttet til tradisjoner. – Vi er eksempelvis i mot vårjakt på ender, avslutter Oppegård.

Si din mening i vårt diskusjonforum !