Bonefish i Belize

Sommeren 2000 dro jeg og kona 4 uker på bryllupsreise. Etter litt diskusjon fram og tilbake hadde vi blitt enige om reisemålet. Valget fallt på Mexico (Yucatan halvøya), Belize og Guatemala. For en fluefisker med ørret som favorittfisk er det selvsagt litt tungt å dra bort i hele juli måned når fjellfisket er på sitt beste. Men etter litt rask research på internett angående fluefiskemulighetene i Belize var jeg beroliget. Denne sommeren var det bonefish som gjaldt.....

Belize

Belize er et relativt lite land på størrelse med for eksempel Wales, har ca 225 000 innbyggere og ligger sør for Mexico på østkysten. Utenfor hele Belize's kystlinje finner du the Barrier Reefs, som er det lengste revet i Amerika. Langs The Barrier Reef ligger det mange små øyer, bla øyene Caye Calker og Ambergris Caye (som var de øyene vi besøkte). Mulighetene for snorkling, dykking og fisking er fantastiske langs The Barrier Reef. Inne på Belize's fastland er det noen byer, men mest jungel. Inne i disse skogene graves det stadig frem ruiner fra Maya kulturen, en kultur som rådet i området fra ca 2000 år f.Kr. og til Spania kom på besøk. Spania kontrollerte de Caribiske farvannene i ca 150 år inntil britene erobret Jamaica i 1655. Med dette som utgangspunkt klarte England å angripe spansk shipping og starte sin egen kolonisering. Litt sløvhet fra spanske myndigheter førte etter hvert til at britene (britiske pirater) slo seg ned langs kysten av Belize. 12 mai i 1862 ble Belize britisk koloni under navnet Kolonien Britisk Honduras. Belize oppnådde full uavhengighet fra britene først i 1981. De fleste i Belize prater derfor godt engelsk, sammenlignet med Mexico hvor spansk er et "must".

Vår reiserute med fly gikk fra Oslo- London- Miami- Cancun (Mexico). Videre fra Cancun reiste vi med buss til grensebyen Chetumal, før vi dro videre til Belize City. I Belize City tok vi båt ut til øya Caye Calker.

Caye Calker er en liten øy med hus på påler, palmer, kokosnøtter og høy rastafaktor. De lokale gutta fordrever stort sett tida med å henge rundt barene, drikke øl, sjarmere damer og generelt ha en cool stil med "sægga" badeshorts. Det finnes ikke biler på Caye Calker. Det mest fancy kjøretøyet er golfbiler, og til og med politibilen er en golfbil. Da onkel politi kjørte forbi oss på sin kveldsrunde var det like før vi begynte å synge "Postmann Pat" sangen.

Når man er på bryllupsreise ligger det litt i kortene at fluefiske ikke har høyeste prioritet. Selv om madammen vet at du er fiskefrelst er det strenge krav, og det er bare å roe fiskefeberen med masse kald pils, snorkling og andre morsomme ting man gjør på bryllupsreise. Etter noen dager i ferieparadiset var vi imidlertid klare for å gjøre bekjennskap med Mr. Bonefish.

Jeg undersøkte fiskeforholdene på øya ved hjelp av verten vår og kom etterhvert i kontakt med en fiskeguide med navn Rally Badillo. Rally skulle ha ca 1500 norske kroner for 8 timers guiding, noe som er en ganske standard pris.Vi ble enige om å møtes dagen etter klokka 06.00, og Rally skulle ha med fluer, stenger og kaffe.

Morgenen etter stod vi klare på brygga like ved der vi bodde. Sola steiket allerede, og vi hadde heldigvis gått til innkjøp av noen teite bredbremmede turisthatter som det stod Belize på. Heller se teit ut enn å få solstikk! Rally kom til avtalt tid, og vi tøffet av gårde i båten hans mens vi drakk morrakaffe. Av fiskeutstyr hadde Rally tatt med 2 fluestenger med tilhørende sneller. Jeg valgte ut den snella jeg ville ha, prøvekastet begge stengene og endte til slutt opp med en 8/9 stang og 9'er WF-snøre. Etter dette ville Rally fikse resten. Han bandt opp fortom og skiftet fluer, og jeg følte meg nesten som en liten guttunge på fisketur som ikke klarte å binde på flua si sjøl. Men Rally hadde peiling, og ikke minst, han viste hvor fisken stod. Etter en 15 minutters kjøretur kom vi til en liten øy med mangroveskog hengende ut over vannet. Vi stoppet båten i ei grunn vik, og Rally begynte å stake oss mot "hot-spots'ene", dvs (i følge Rally) områdene med sand som lyste opp mellom bunnvegetasjonen. Nå og da så vi småfisk som sprutet i vannflaten, akkurat som når gjedda jakter i sivkanten. Her var det sulten bonefish....

Vi nærmet oss forsiktig et område hvor vi nettopp har sett aktivitet. Jeg sto foran i bauen og prøvde å legge et langt kast på rett plass i ytterkant av sandflekken. Vinden var ganske sterk og Rally måtte hele tiden holde båten riktig for ikke å få flua i bakhodet. DER ..!!!! Et kraftig rykk i stanga og snøret var slakt. Fortommen røyk tvers av, og jeg rakk ikke engang gjøre tilslag. Hmm... Hva gjorde jeg feil? Jeg snudde meg og så på Rally, men han smilte og satt på ei ny flue av samme sort, en krabbe-imitasjon.

Nye kast, nye muligheter!! 20 meter unna lenger til venstre oppdaget jeg nok en sandflekk. Fluesnøret jobbet seg gjennom vinden, og flua landet etterhvert der den skulle. Jeg begynte forsiktig å trekke inn, og så PANG der satt den. Sirkuset var i gang!! Løssnøret som lå i båten forsvant fort, og fluesnella begynte å hyle. Jeg kjente at jeg fikk brannsår på venstre pekefinger som styrte fluesnøret, men jeg enset det knapt. 20 meter, 40 meter, 70 meter, fluesnøret raste ut. Med 40-50 meter bakline ute tok bonefishen seg en pause. For et kick!! Adrenalin nivået var på topp. Jeg fikk pumpet fisken 10-15 meter mot meg og så var det ut igjen, ikke så langt denne gangen. .

Etter litt fram og tilbake kom fisken glidene inn mot båten. Rally løftet den varsomt opp, og vi blei stående og beundre den vakre fisken. Den veide ca. 1,5 kg.

Etter obligatorisk fotografering av fisk, guide og fisker, fikk bonefish'en friheten tilbake. Utrolig at en slik liten kropp kan kjempe med en slik rå kraft. Jeg har aldri opplevd noe liknende

Jeg følte nå egentlig for å sette meg ned å nyte en kald pils og fordøye opplevelsen. Men det skulle ikke Rally ha noe av. Det var jo opplagt at Bonefish'en var på hugget, så her måtte det kastes. Jeg lot meg overtale....

Noen timer seinere var status 2 bonefish i båten og 3 mista fisker. To av de som forsvant rakk å gi meg ett fint utras før de sa adjø. Vinden hadde gradvis økt og gjorde kastingen vanskelig. Vi forsøkte flere "gromplasser" ut over dagen, men fisken ville ikke ta.

Klokka to var Rally ferdig med sin arbeidsdag, og vi takka for en flott tur. Solbrente og slitne etter mange timers kasting ( i alle fall for meg) rusla vi tilbake til hytta vår og hengekøya på terrassen for å nyte en iskald pils (After-Fishing).

Mitt første møte med Mr. Bonefish var et faktum,og jeg håper ikke det er siste gang jeg får måle krefter med denne utrolige fighteren!!