www.villmarken.net

Pia- fra valp til voksen

Artikkelserie om Gordonsetteren Pia - Del 1


Sotabotn's Pia (Foto: Heidi Moen)

Dette er Pia

Sotabotn’s Pia er en Gordon Setter, født 31. mai 2002. I denne artikkelserien har jeg tenkt til å beskrive Pias utvikling fra vi fikk henne i hus og fram til hun har opplevd sin andre seriøse jaktsesong. Med seriøs jaktsesong mener jeg jakt hvor det blir stilt krav til henne som fuglehund. I skrivende stund er Pia snaue 8 måneder og har allerede opplevd litt av hvert.

For å starte med begynnelsen så er Pia avkom av Prince (eier: Asmund Vilhelmshaugen) og Rypedalen's Tuva. Tuva er etter Theo (Knut Helgesen). Med andre ord regner vi med at det er sterke "skogsfugl-gener" i Pia. Dette ser vi som en fordel da vi har til planer å jakte med henne i skogen så vel som på fjellet.
Tuva og valpene (Foto: Heidi Moen)

Hvorfor ei tispe av rasen Gordon Setter?

Med småviltjakt som hobby var det for oss naturlig å velge en stående fuglehundrase ved kjøp av hund. Det er flere årsaker til at vi ønsket oss ei Gordon Setter tispe. Fra før av har vi en hannhund av rasen Kleiner Münsterländer. Denne hunden viste seg raskt å være en stri og dominant hannhund. Jaktmessig kan han sies å ha meget svake standegenskaper. Flere år med trening og jakt har gitt svært få resultater med hensyn på å bedre hans jaktegenskaper. Dette kan nok sies å være hovedårsaken til at vi nå ønsket å kjøpe en hund nr. to og bruke vår energi på denne. Vår dårlige erfaring med Münsterländeren som fuglehund førte til at vi ønsket å prøve en av Setter-rasene. Vi vurderte så vel Engelsk- som Irsk-Setter, før valget til slutt falt på Gordon. Vi mente sannsynligheten for å få en hund med søksbredde tilpasset skogsfugljakt ville være størst innenfor denne rasen. Videre hadde vi fått nok av strie hannhunder for en stund, så håpet var å få ei myk tispe denne gangen.

Eksteriør og lynne.

Pia har farge sort/brun. Foreløpig er det vanskelig å bedømme hennes vinkler og utseende da hun fremdeles er i voksefasen. Vi har imidlertid tenkt til å stille henne ut på vårparten, og vi er selvfølgelig spente på hva dommerne vil si om hennes eksteriør. Fra valpene ble født til de ble solgt ved åtte ukers alder, var Pia den minste i kullet. Hun var markant mindre enn sine kullsøstre. Da valpene var fire og en halv måned, møtte vi igjen en av Pias kullsøstre. På dette tidspunktet var Pia både høyere og lengre enn sin søster, men noe tynnere. I en alder av åtte måneder er Pia like høy som sin mor, men mangler litt på lengden og en god del på bredden. Dette regner vi med at vil jevne seg ut og at Pia vil være en middels stor tispe når hun er ferdig utvokst.

Gemyttmessig er Pia en relativt myk tispe. Hun er allikevel på ingen måte veik og kan til tider være litt småtøff. Det hender hun prøver seg når det blir satt krav til henne, men hun gir seg relativt fort når hun får korreks. Videre er hun meget tillitsfull og kjælen. Hun setter stor pris på kroppskontakt. Som valper flest har Pia et høyt energinivå. Hvis hun ikke får mosjon finner hun gjerne på noe sprell som gir mosjon. Ser man forbi denne valpeatferden mener jeg å se at hun har et relativt lavt stressnivå, til fuglehund å være. I motsetning til Münsterländeren er Pia mer rolig og avbalansert i potensielle stress-situasjoner, og hun er også lettere å roe ned enn Münsterländeren er. Videre har Pia en relativt høy terskel for å bjeffe, noe vi og naboene setter stor pris på.

I del 2 av denne artikkelserien vi jeg ta for meg grunndressur og sosialisering av Pia i alderen 2 - 4 måneder.