Ørret som mørketidsfangst?

Et paradis for ørretfiskere

De fleste går vel kun og venter på sommeren som desverre er laaangt laangt unna. Noen linjer og bilder fra ørretfiske på New Zealand kan kanskje være til inspirasjon for dagdrømmerne. Samtidig tenkte jeg også å vise hvordan neste mørketid bør tilbringes!

Som de fleste vel vet er New Zealand et paradis for ørretfiske. Etterhvert har det stått mange artikler i fiskeblader om fisket her nede. Selv var jeg litt bekymret for en negativ trend som stadig har blitt rapporter: at gode elver og vann er overbefolket av utlendinger som tar opp plass og som har bidratt til et utelukkende catch and release fiske. Mine egne erfaringer sålangt er heldigvis annerledes. Her er det veldig få fiskere og jeg har enda til gode å fiske i elver/vann hvor fisken må settes pent tilbake. De fleste elvene har imidlertid bag-limit, ofte fra 1 til 6 fisk per dag. Dette begrenser seg ofte av seg selv fordi fisken er stor og vanskelig og få til og bite.

Denne ørreten fisket jeg lenge på uten at jeg fikk den til og ta. Jeg tipper den veier 2,5 - 3 kg

Grov fisk i krystallklart vann...

Jeg må legge til at jeg kun har fisket på sør-øya, for det meste i nærheten av der jeg bor; Dunedin (Otago). For exempel, en god halvtimes kjøring fra Dunedin ligger det ei perle av ei elv hvor jeg har vært fire-fem ganger. Veien går for det meste langs elva, men mye trær og kratt gjør det vanskelig og komme til for å fiske enkelte partier av elva.

Denne nydelige elva har en relativt god bestand av stor brunørret. Gjennomsnittsvekta ligger sikkert i overkant av to kilo! Vannet er krystallklart og det er veldig lett og se fisken når den beiter. Vanligvis står det en eller to fisker i hver kulp av en viss størrelse. Kulpene er relativt stilleflytende og fisken svømmer gjerne rundt mens den beiter. Dette gjør fisket vanskelig fordi flua må ligge klar når fisken kommer forbi. Ofte følger imidlertid fisken de samme rutene når den beiter seg rundt i kulpen.

Ørret 2,1 kg

Det er ofte veldig vanskelig og komme til med gode kast på grunn av trær, men også fordi fisken er utrolig lettskremt. På de turene jeg har vært i denne elva har jeg bare klart og få en fisk. Den tok en brun billeimitasjon og veide 2,1 kilo. Den var helt utrolig feit og fin.

The Clinton river

The Clinton river

Sist helg var jeg på en tre dagers telttur inne i de dypeste skoger i Fiordland nasjonalpark for å fiske regnbueørret. Jeg dro sammen med en nordmann jeg har truffet her nede (Tommy). Vi tok båt over lake Te Anau og gikk 2-3 timer på en sti oppover langs ei fantastisk ørretelv som heter Clinton river. Det var en vanvittig flott tur, med nydelig vær, stor fisk og masse sandflies (ligner pa en stor knot).

Fra dette treet kunne vi følge med ubåtene som kruset forbi. Det var også fint å fiske fra!

Lettskremt fangst i Dead Lake !

Fisken i denne elva er berømt for å være utrolig lettskremt, noe vi fikk erfare til fulle. Vi opplevde flere ganger at selv med perfekte kast, ble fisken redd. Det så rett og slett ut som at fisken ble redd flua! Vi fisket derfor mye i en elveutvidelse som ble dannet av et stort steinras for masse år siden. Derfor står det mengder av døde trær igjen ute i sjøen som på folkemunne heter Dead lake! Disse trærne gjorde fisket meget vanskelig, men mellom trærne svømte det digre ubåter av noen regnbueørreter. I det krystallklare vannet var de lett og få øye på.

Tommy setter ut en regnbue på 2,5 kilo

I Dead lake hadde vi et fantastisk spennede fiske, selv om det ikke var mange fiskene vi fikk på land. Den siste dagen hadde jeg på fisk 5 ganger på tørrflue, men mistet alle! Jeg tipper alle fem veide mellom 2,5 og 3,5 kg! Den største var som et ekspresst og den raste ut 20 meter snøre og sleit fortommen tvert av! Tommy hadde også på flere, blant annet en som i et brutalt utras rettet ut en krok 16 myggimitasjon. Innimellom buskene klarte Tommy på mirakuløst vis og lande en nydelig regnbue som veide nøyaktig 2,5 kilo. Det var for varmt til og ta vare på fisken så den ble satt forsiktig ut igjen.

Tommys 4 kilos regnbue

Tidligere på dagen mens vi fisket hver for oss, fikk han også turens største fisk. En regnbue pa 4 kilo!

Sandfies!

Sandflies - verre enn mygga !!

Selv i the Clinton som er regnet som en av de beste ørretelvene i Fiordland traff vi kun to andre fiskere. En som var på vei ned når vi gikk opp, og en som kom opp når vi gikk ned. Vi hadde med andre ord flere mil med fantastiske kulper og elveutvidelser for oss selv! Og det midt i januar som er feriemåneden her nede. Det må sies at skogen langs elva er regnskog og dermed nesten ugjennomtrengelig! Ellers er sandflies en utrolig plage. Det var faktisk verre enn på finnmarksvidda! Selv fikk jeg ca 250 stikk på hver hand - det klødde som f...

Tenk deg om når du planlegger mørketida...

Min konklusjon så langt er at på New Zealand er det så mange gode fiskeplasser at det ikke er nødvendig å anstrenge seg for å komme til fiskemuligheter. Det absolutt vanligste er nok derfor å fiske der man kan kjøre frem til elva! Så for de som har litt uforskertrang og som liker å komme seg litt bort fra veien, er det nærmest ubegrensede muligheter for store fiskeopplevelser.

Så derfor start planleggingen av neste mørketid nå!!!