Asker Jeger & Fiskerforenings sjøørretkonkurranse 2001

Foto: Kjetil Thorsen

Asker Jeger og fiskerforening arrangerer hvert år sjøørretkonkurranse i Oslofjorden. Konkurransen forgår som regel i april/mai, men i fjor valgte arrangørene å legge konkurransen til 31. mars-1.april. Jeg bestemte meg for å delta for første gang, og sammen med 43 andre ivrige fiskere møtte jeg opp til påmeldig klokka 18.00 ved hamburger-sjappa ovenfor Børsholmen.

Bølger og vind

Været var rett og slett elendig. Det blåste og regnet og bølgene var nesten halvmeteren høye. Dette var noe dritt for meg, som for anledningen stilte med lånt kano for å komme meg ut til øyene rundt Konglungen og andre vanskelig tilgjengelige fiskeplasser. Det fikk briste eller bære! Med regnefrakk, neoprenbukse, flytevest, to fluestenger og diverse pikkpakk, padla jeg meg utover til de nærmeste øyene. Dette var spennende! Kanoen gikk opp og ned i bølgene, men med tunga rett i munnen kom jeg meg da frem på et vis.

Trygt fremme på første lille holmen begynte fisket. Det var fortsatt lyst, og jeg kunne se andre fiskere allerede sto og dengte sluk og fluesnører mot vinden på de andre øyene rundt. Jeg rigget opp Fenwick World class stanga mi i klasse 8 og satte på en flytende skyteklump. Som jeg vanligvis pleier begynte jeg med en svart og gul geitehårstreamer. Jeg fiska meg rundt holmen, skiftet fluer og prøvde forskjellige dyp, men nei, her var det dødt. Merkelig! Bare noen dager tidligere var denne plassen full av torsk på 1-2 kg, men nå var det som sagt helt dødt.

Kråka

Jeg padla meg videre mot småøyene Rognskjær og Kråka. Bølgene var fortsatt litt for høye etter min smak, men heldigvis hadde jeg medvind og reddet meg inn på lesiden av øya Kråka. Sør og vestsiden av Kråka har flere fine fiskeplasser for sjøørret. Sandbunn med stein og tang, passe grunt og fine kasteforhold. Rognskjær er også en fin øy, men i kveld var fiskeplassene der allerede opptatt. Min første sjøørret på øya Kråka fikk jeg en mørk vårnatt med regnevær. Jeg hadde da dristet meg ut til disse øyene i en liten gummibåt, noe jeg angret på hjemturen. Stikkord: IS!!!. Torsken var på hugget denne natta, og jeg hadde fått ca 10 stykker på mellom 1-3 kg da det plutselig ble mer hissige bevegelser i den andre enden av snøret. Sjøørreten, på rundt 1 kg, begynte å plaske i overflaten slik den ofte gjør og ga en artig fight før den havna i håven.

Denne kveld ødela vinden alle "hotspotsene" mine. Med vinden og bølgene rett i fleisen gjorde jeg mitt beste for å få ut flua, men heller ikke her var fisken på hugget. Det var mye folk ute på øyene i forbindelse med konkurransen. Lavvoer var satt opp både på Kråka og på Bjerkøya, og fiskere i alle aldere prøvde lykken. De fleste som fiska på Kråka valgte å fiske på lesiden. Sjøl synes jeg dette er et typisk torske-område, og så ikke noe grunn til å fiske der.

Etter å ha ødelagt noen fluer som følge av elendig kasting i vinden, blei jeg litt drittlei og tok en pause. Kaffe og en brødblings hjalp på humøret og etter litt vurdering av mulighetene, padlet jeg videre mot Konglungen. Med vinden i ryggen var farten bra og ikke lenge etter var jeg ved Spirabukta. Det var fiskere her også, så det ble kun ett kvarter med denging mot vinden før jeg gled videre langs Konglungens strandlinje.

Konglungen

Det hadde gradvis begynt å mørkne og da jeg gled inn mot sundet ytterst på Konglungen, var det helt mørkt. Bra timing! Sørsiden av sundet på Konglungen er en fin plass for sjøørret, men folka som bor der vil helst ha plassen for seg selv. Utskjelling, kjefting og steinkasting i vannet gjør jo ikke akkurat fisketuren noe mer trivelig, derfor er nattemørket, mørke klær og litt diskre bruk av lys et "must" for denne plassen. En stillegående båt som for eksempel kano er også et pluss. Nordsiden av sundet (mot Hvalstrand) er lettere tilgjengelig og er visst nok også en fin sjøørretplass. Sjøl har jeg bare fått torsk der.

Den første fisken

Vinden her i sundet var litt lettere å hanskes med, muligens på grunn av skjerming fra Bjerkøya. 6/7 fluestanga mi ble rigget opp i en fart, og jeg krøp i lav høyde ut på brygga som stikker ut midt i bukta. På fortommen hadde jeg festa en oliven Zonker med sølvkropp. Jeg fiska meg forsiktig utover i bukta, men heller ikke her var det noe liv. Etter en liten pause strakk jeg på ny fluesnøret utover i bukta og la det til slutt 20 meter parallelt med strandlinja 10 meter fra land. Jeg trakk inn med små rolige bevegelser, fulgte så opp med noen raske inntrekninger og så var den der. Ett rykk i snøret, etterfulgt av tilslag og så var plaskingen i gang. Ikke noe stor fisk, men etter flere livløse timer og sur vind var jeg skikkelig fornøyd da jeg kunne hove en halvkilos sølvblank sjøørret. Nå var jeg i alle fall med i konkurransen!! Sjøørreten ble feiret med en kaffepause samt litt beundring av fisken. Jeg synes det er viktig å ta seg tid til dette. En så vakker skapning som sjøørreten fortjener litt oppmerksomhet når den først har kommet på land.

Leangbukta

Jeg fortsatte fisket i sundet en stund til uten resultat. Kanoen ble så på ny skjøvet fra land, og jeg gled videre gjennom sundet til nordsiden av Konglungen. På land kunne jeg høre andre fiskere var i anmars. Det var visst konkurranse om å komme først fram til fiskeplassene, for jeg kunne høre de løp der ute i mørket. Hmm... Det var altså ikke noe poeng å gå i land her! I stedet tok jeg kurs mot en av småøyene utenfor Hvalstrand. Da jeg nærmet meg, lettet flokk etter flokk med ender, måker og gjess og de lagde ett utrolig leven. Det var jo dårlig gjort av meg å forstyrre dem i natteroen, men gjort var gjort. Jeg kjempet litt med vinden og fikk til slutt manøvrert kanoen inn på lesiden av øya. En rask innspeksjonsrunde ga meg store forhåpninger om sjøørretfangst. Den ene langsiden av øya hadde flott "leopardbunn". Her måtte det bare stå ørret!!

En time seinere var jeg ikke lenger så overbevist. Etter å ha fisket over hele "leopard-strekningen" med stor forsiktighet, hadde jeg ikke engang hatt et tilslag. Jeg tok meg like godt en pause, fyrte opp primusen og stekte pølser og kokte kaffe. Man kan fort bli litt lei når fisken er treg, men en liten pause hjelper på humøret og fiskelysten blusser opp igjen. Plutselig har man klart å innbille hjernen at sjøen er full av fisk igjen.

På ny smøg jeg meg mot en liten vik på enden av øya. Jeg satt meg på huk ved siden av en stor stein og begynte forsiktig å fiske av områdene foran meg. På fortommen satt fortsatt den oliven fargede Zonkeren som hadde gitt meg en ørret tidligere på kvelden. Fluesnøret ble til slutt lagt ut 25 meter, og jeg trakk inn med vekslende tempo. 5 meter fra land plasket det til. Sjøørreten hadde antagelig fulgt etter flua og da den nærmet seg land hogg den til. Det ble et voldsomt leven i bukta foran meg. Istedenfor å ruse ut med fluesnøret på slep valgte ørreten akrobatikk med hopp og plasking på grunt vann. Da det var stor fare for at den kunne slå seg av, valgte jeg å vasse uti og hove den direkte. Det blei litt baksing før jeg fikk hoven i rett posisjon, men snart kunne jeg vasse i land med en flott sjøørret på rundt kiloen. Blank og feit var den også. Et jubelbrøl runget ut over Askerlandet!!

Bjerkøya

Noen timer senere gled kanoen min lydløst gjennom vannet på yttersiden av Konglungen. Jeg stoppet nå og da for å ta noen kast, men det virket som fisken hadde tatt kvelden. Det var en klar og fin natt, og vinden hadde etter hvert roet seg. Jeg padlet meg over til Bjerkøya og traff på flere av gutta i Asker Jeger&fisk. De hadde fått noen små sjøørreter i løpet av kvelden og natta, men stort sett hadde det vært stille og rolig. I lavvoen deres brant bålet lystig og forlokkende, og jeg trakk inn i varmen og fikk tinet opp kalde fingre og føtter. Kaffekjelen ble hengt over bålet, og praten gikk lystig om fiske og andre hverdagslige ting.

Det blei noen timer i lavvoen før sola på ny begynte å stige i øst. Himmelen ble farget i rosa og lyseblått, og alle trakk ut for å få med seg morrafisket. Heller ikke nå var sjøørreten på hugget, men noen kilos torsker lot seg lure.

Samling på Låven

I syv tida padlet jeg meg mot Børsholmen, og etter noen resultatløse kast der avsluttet jeg fisket. Klokka 8 var det veiing av fisk på Låven, klubblokalet til Asker Jeger& fisk. Mange hadde møtt opp og klubbformannen Jan Erik Fossnes serverte god og varm ertesuppe og kaffe til trøtte og kalde fiskere.

Noe fisk hadde det blitt på de 44 fiskerne. Ingen virkelige store fisker, men Thomas Larsen hadde største fisk på 1050 g ferdig renset. Flest fisk fikk Frode Fossnes med 4 fisk på til sammen 2210 g. Sjøl havnet jeg på 2. plass med 2 fisk på 1300 g.

Asker Jeger & Fiskeforenings sjøørretkonkurranse i Oslofjorden vil i 2002 bli avholdt 13.-14. april. Jeg anbefaler folk å delta på dette trivelige arrangementet. Sjøl har jeg i alle fall satt av denne helga til å gjøre ett nytt forsøk på å ta storørreten. Vi sees!!

Tips om sjøørretfiskeplasser i Oslofjorden