Av Kjetil Thorsen,
Foto: Heidi Moen
Sommeren 2000 dro jeg og kona 4 uker på bryllupsreise.
Etter litt diskusjon fram og tilbake hadde vi blitt enige om reisemålet. Valget
fallt på Mexico (Yucatan halvøya), Belize og Guatemala. For en fluefisker med
ørret som favorittfisk er det selvsagt litt tungt å dra bort i hele juli måned
når fjellfisket er på sitt beste. Men etter litt rask research på internett
angående fluefiskemulighetene i Belize var jeg beroliget. Denne sommeren var det
bonefish som gjaldt.....

Belize
Belize er et relativt lite land på størrelse med for eksempel Wales, har ca
225 000 innbyggere og ligger sør for Mexico på østkysten. Utenfor hele Belize's
kystlinje finner du the Barrier Reefs, som er det lengste revet i Amerika.
Langs The Barrier Reef ligger det mange små øyer, bla øyene Caye Calker og
Ambergris Caye (som var de øyene vi besøkte). Mulighetene for snorkling, dykking
og fisking er fantastiske langs The Barrier Reef. Inne på Belize's
fastland er det noen byer, men mest jungel. Inne i disse skogene graves det
stadig frem ruiner fra Maya kulturen, en kultur som rådet i området fra ca 2000
år f.Kr. og til Spania kom på besøk. Spania kontrollerte de Caribiske farvannene
i ca 150 år inntil britene erobret Jamaica i 1655. Med dette som utgangspunkt
klarte England å angripe spansk shipping og starte sin egen kolonisering. Litt
sløvhet fra spanske myndigheter førte etter hvert til at britene (britiske
pirater) slo seg ned langs kysten av Belize. 12 mai i 1862 ble Belize britisk
koloni under navnet Kolonien Britisk Honduras. Belize oppnådde full uavhengighet
fra britene først i 1981. De fleste i Belize prater derfor godt engelsk,
sammenlignet med Mexico hvor spansk er et "must".
Hvordan komme seg til Belize
Vår reiserute med fly gikk fra Oslo- London- Miami- Cancun (Mexico). Videre
fra Cancun reiste vi med buss til grensebyen Chetumal, før vi dro videre til
Belize City. I Belize City tok vi båt ut til øya Caye Calker.
Caye Calker
Caye Calker er en liten øy med hus på påler, palmer, kokosnøtter og høy
rastafaktor. De lokale gutta fordrever stort sett tida med å henge rundt barene,
drikke øl, sjarmere damer og generelt ha en cool stil med "sægga" badeshorts.
Det finnes ikke biler på Caye Calker. Det mest fancy kjøretøyet er golfbiler, og
til og med politibilen er en golfbil. Da onkel politi kjørte forbi oss på sin
kveldsrunde var det like før vi begynte å synge "Postmann Pat" sangen.
Når man er på bryllupsreise ligger det litt i kortene at fluefiske ikke har
høyeste prioritet. Selv om madammen vet at du er fiskefrelst er det strenge
krav, og det er bare å roe fiskefeberen med masse kald pils, snorkling og andre
morsomme ting man gjør på bryllupsreise. Etter noen dager i ferieparadiset var
vi imidlertid klare for å gjøre bekjennskap med Mr. Bonefish.
Jeg undersøkte fiskeforholdene på øya ved hjelp av verten
vår og kom etterhvert i kontakt med en fiskeguide med navn Rally Badillo. Rally
skulle ha ca 1500 norske kroner for 8 timers guiding, noe som er en ganske
standard pris.Vi ble enige om å møtes dagen etter klokka 06.00, og Rally skulle
ha med fluer, stenger og kaffe.
På fisketur
Morgenen etter stod vi klare på brygga like ved der vi bodde. Sola steiket allerede, og
vi hadde heldigvis gått til innkjøp av noen teite bredbremmede turisthatter som
det stod Belize på. Heller se teit ut enn å få solstikk! Rally kom til
avtalt tid, og vi tøffet av gårde i båten hans mens vi drakk morrakaffe. Av fiskeutstyr
hadde Rally tatt med 2 fluestenger med tilhørende sneller. Jeg valgte ut
den snella jeg ville ha, prøvekastet begge stengene og endte til slutt opp med
en 8/9 stang og 9'er WF-snøre. Etter dette ville Rally fikse resten. Han bandt
opp fortom og skiftet fluer, og jeg følte meg nesten som en liten guttunge på
fisketur som ikke klarte å binde på flua si sjøl. Men Rally hadde peiling, og ikke
minst, han viste hvor fisken stod. Etter en 15 minutters kjøretur kom vi til
en liten øy med mangroveskog hengende ut over vannet. Vi stoppet båten i ei grunn
vik, og Rally begynte å stake oss mot "hot-spots'ene", dvs (i følge Rally)
områdene med sand som lyste opp mellom bunnvegetasjonen. Nå og da så vi småfisk
som sprutet i vannflaten, akkurat som når gjedda jakter i sivkanten. Her var det
sulten bonefish....
Første kontakt

Vi nærmet oss forsiktig et område hvor vi nettopp har sett aktivitet. Jeg sto foran
i bauen og prøvde å legge et langt kast på rett plass i ytterkant av sandflekken.
Vinden var ganske sterk og Rally måtte hele tiden holde båten riktig
for ikke å få flua i bakhodet. DER ..!!!! Et kraftig rykk i stanga og
snøret var slakt. Fortommen røyk tvers av, og jeg rakk ikke engang gjøre
tilslag. Hmm... Hva gjorde jeg feil? Jeg snudde meg og så på Rally, men han smilte
og satt på ei ny flue av samme sort, en krabbe-imitasjon.
Fast fisk
Nye kast, nye muligheter!! 20 meter unna lenger til venstre oppdaget jeg
nok en sandflekk. Fluesnøret jobbet seg gjennom vinden, og flua landet etterhvert
der den skulle. Jeg begynte forsiktig å trekke inn, og så PANG der satt
den. Sirkuset var i gang!! Løssnøret som lå i båten forsvant fort, og fluesnella
begynte å hyle. Jeg kjente at jeg fikk brannsår på venstre pekefinger som
styrte fluesnøret, men jeg enset det knapt. 20 meter, 40 meter, 70 meter,
fluesnøret raste ut. Med 40-50 meter bakline ute tok bonefishen seg en
pause. For et kick!! Adrenalin nivået var på topp. Jeg fikk pumpet fisken 10-15
meter mot meg og så var det ut igjen, ikke så langt denne gangen. .



Etter litt fram og tilbake kom fisken glidene inn mot båten. Rally løftet den
varsomt opp, og vi blei stående og beundre den vakre fisken. Den veide ca. 1,5
kg.


Etter obligatorisk fotografering av fisk, guide og fisker, fikk bonefish'en
friheten tilbake. Utrolig at en slik liten kropp kan kjempe med en slik rå
kraft. Jeg har aldri opplevd noe liknende
Jeg følte nå egentlig for å sette meg ned å nyte en kald pils og fordøye opplevelsen.
Men det skulle ikke Rally ha noe av. Det var jo opplagt at Bonefish'en var på hugget, så her måtte det kastes. Jeg lot meg overtale....
Noen timer seinere var status 2 bonefish i båten og 3 mista fisker. To av de
som forsvant rakk å gi meg ett fint utras før de sa adjø. Vinden hadde gradvis
økt og gjorde kastingen vanskelig. Vi forsøkte flere "gromplasser" ut over
dagen, men fisken ville ikke ta.
Klokka to var Rally ferdig med sin arbeidsdag, og vi takka for en flott tur.
Solbrente og slitne etter mange timers kasting ( i alle fall for meg) rusla vi
tilbake til hytta vår og hengekøya på terrassen for å nyte en iskald pils
(After-Fishing).
Mitt første møte med Mr. Bonefish var et faktum,og jeg håper ikke det er
siste gang jeg får måle krefter med denne utrolige
fighteren!!