Finnmark huser mange gode lakseelver. De fleste kjenner Tanaelva og dens kvaliteter. Men langs Finnmarkskysten finnes det også et utall av smålakseelver der man kan fiske med lett utstyr, altså samme utstyret som man fisker ørret med. Det kan gi mange morsomme opplevelser, selv om størrelsen på laksen ikke er i "Altaklassen". Sandfjordelva på Nordkinn er en av disse småelvene. Her kan man nesten gå tørrskodd over elva med joggesko og vadere er iallefall ikke nødvendig.
Laksesesongen er endelig i gang, og her er bevis på at man ikke absolutt må være en dreven laksefisker for å lykkes. Brodern, fadern og meg selv hadde pakket ørretutstyret og kjørt den lange veien oppover til Nordkinn. Fiskekort fikk vi kjøpt i Mehamn som også har en liten småflyplass.
Gulflua
Brodern hadde forsøkt seg med litt fluebinding av et lite knippe "laksefluer". Etter en rask kikk i den glisne boksen hans, plukket han ut et "udyr" av ei flue med bare gule hår - ei egenkomponert fantasiflue. Jeg levnet ikke flua særlig stor sjansene, men teknte at han kunne jo finne det ut selv...
 |
| Laksen kjøres etter alle kunstens regler... |
Første laks fast for brodern
I første kulpen så vi laksen umiddelbart. Den sto nærmest i kø. Ivrige knyttet vi på våre utvalgte kreasjoner, og smøg oss frem til hver vår plass med fadern klar med håven. Det gikk ikke lenge før brodern hadde fast fisk - sin første laks noensinne. På den lille ørretstanga ble det ganske mye liv og leven, og med diverse kloke ord fra en storebror var endelig laksen klar for håving. Fadern gjorde jobben sin og brodern jublet over sin første laks. Laksen veide knappe 2 kilo. Et spor av triumf kunne spores i øyekroken hans...  |
| Håving av historiens første laks |
Nå først merket jeg at det sto en del andre folk omkring med et stirrende blikk. Akkurat da hvisket fadern at jeg skulle kikke over på den andre siden av elva. Der stod det med litt utviskede bokstaver "FISKE FORBUDT". Uuups... 3 forfjamsede fiskere smøg seg bort i fra kulpen og opp til neste kulp. Her hadde vi førhørt oss om fiskereglene, og trodd at alt var i skjønneste orden. Men vi hadde tolket "første kulpen overfor brua" som en kulp lenger ned i elva. Så feil kan man ta... MEN, gleden ble ikke overskygget av den grunn. Det var jo tross alt ikke snakk om "rovfiske"...
Andre kulp
Den andre kulpen var en flott kulp for lett flueutstyr, ikke så veldig dyp, og passe bred. Og heller inge problemer med bakslengen, ingen trær så langt nord. Altså et velsignet sted for oss allergikere og oss med en lei tendens til å være omgitt av trær som flytter seg i bakslengen...
Siden brodern hadde fått fisk i forrige kulp var det min tur her først. En Doctor Silver ble slengt ut i kulpen, og kulpen avfisket, men uten resultat. Da var det broderns tur. Gulflua seilet nedover, nærmest sin egen sjø, men mer skulle ikke til for å lokke laksen til hugg. Med erfaringen fra forrige kulp, gikk kjøringen av laksen helt greit, og nok en laks på mellom 1 og 2 kilo ble landet. Etter fangststatistikken er det den mest vanlig størrelsen på laksen i denne elva. Etter hvert som vi gikk oppover elva, kunne vi ikke tro at det skulle være mulig for laksen å gå opp hver, og at 5 kilos laks slett ikke var uvanlig var nesten utenkelig.
 |
| Andre kulp og laks nummer 2 fast |
Nybegynnerflaks??
Nå begynte jeg selv nesten å ane uråd. Var laksen i denne elva helt på tur, og så den ikke forskjell på helt ubrukelige fluer som "gulflua" til brodern og på fluer som hadde tusentalls laks på samvittigheta gjennom århundrer? Dette var ikke så lett å forklare annet enn med nybegynnerflaks.
 |
| Laks nummer 3 |
Denne tesen fikk seg et skikkelig skudd for baugen i kulp nummer 3. Det samme som fra kulp nummer 2 gjentok seg, og nå begynte det nesten å bli krise for min del. Hvis dette virkelig var en så god elv at broderen skulle få 3 lakser på et par kveldstimer, hvorfor hadde ikke jeg kjent et tilslag en gang? Nå begynte jeg febrilsk å lete gjennom min egen flueboks som viste seg å være mer glissen enn jeg satte prs på. Den inneholdt iallefall ingen fluer med mye gult på! Og broderns boks, jo, den inneholdt et lignende "udyr" som gulflua, men ærlig talt, kunne laksen gjøre noe annet enn å le seg glugg i hjel?? Kanskje det var derfor den tok? At den rett og slett bare lo så den satte seg fast i kroken? Det ble kanskje litt søkt, men som gentlemann takket jeg høflig nei til tilbudet om å fiske med noe som alle kunne se ikke var direkte håndtverk av beste kvalitet...
Holmekulpen
Ved Holmekulpen slo vi leir. Gudsjelov fikk han ingen laks der den kvelden selv om det hoppet noen lakser der i løpet av kvelden. Holmekulpen er nesten som et lite vann å betrakte, elvas størrelse tatt i betraktning. Kvelden og natta ble etterhvert ganske resultatløs, og vi tok "kvelden" utpå mårrakvisten. Da sola ble ganske så uholdbar med påfølgende 50 grader i teltet var det bare å krype ut av posen. Søvnen var knapt nok gnidd ut av øynene før laks nummer 4 hang i "gulflua". Det var bare å sette seg rolig å nyte frokosten og tenke på neste gang, da, da skulle jeg ha med de utroligste kreasjoner...
 |
| Holmekulpen og håving av laks nummer 4 |
Da er laksesesongen straks i gang de fleste steder, med noen unntak. Og noen elver har allerede vært åpnet i nesten en måned og de første storlaksene er landet. Den tidlige våren her nord har gitt litt merkelige vannføringer, og fangstrapportne har vært blandet. God sommer og skitt fiske alle sammen!
Tips en venn
Skriv ut