
Lengde og vekt brukes til å regne ut fiskens kondisjon, K-faktor. Legg fisken slik at halefinnen er spredd i tilnærmet naturlig stilling. Mål fra snutespiss til halefinnens bakkant i millimeter. Vekten måles til nærmeste gram. En brevvekt er godt egnet til formålet. Fisk som veier mindre enn 10 gram bør imidlertid veies på en vekt med større nøyaktighet, f. eks. en analysevekt.
For ørret betyr en K-faktor på 0.8 at den er i dårlig form. Verdier omkring 1.0 er normalt for ørret, og alt over er bra. Naturlig K-faktor varierer med den naturlige kroppsformen. Den normale K-faktoren er derfor f. eks. mye høyere for karuss og brasme enn for gjedde og gjørs.