Leopardørreten fra Dividalen

Noen ørreter har store svarte prikker, mens andre har relativt små svarte prikker. Noen har blåaktige prikker, mens andre har mange røde prikker innimellom de svarte prikkene. I noen vann er ørreten ofte nokså blank (ofte i klare fjellvann), mens fisken i skog- og myrvann kan være mørkere i fargen – noen kan sågar være nesten svart. Uansett hvordan prikkmønsteret ser ut har ørreten vanligvis en ensfarget buk – fra helt hvit/lys grå til gul/orange og nesten rødlig. For eksempel, storørreten fra Takvannet i indre Troms ble i gamle dager kalt ”Gulbuken” fordi den hadde en så fin og gul buk.

Jeg fikk denne meget spesielle ørreten i et lite vann i Dividalen i indre Troms. Fisken tok en stor svart tørrflue under en voldsom russeflueklekking.

Hvis man studerer bildet nøye vil man kunne se at fisken har mange nesten røde prikker på siden og at det rundt disse er nesten hvite felt som igjen er omrammet av orange felt. Disse orange feltene blir nesten til lange border som går i et leopardmønster helt under fiskens buk.

I faglitteraturen fremholdes det ofte at fisk som har gytt flere ganger ofte får en mørkere drakt enn yngre fisk. Selv om denne drakten nok holder seg mer eller mindre gjennom hele året er den nok mest fremtredene i gytetiden. Fisken jeg fikk ble tatt i slutten av juli så man kan jo bare tenke seg hvordan den ville sett ut i september/oktober… Ørreten veide akkurat 1 kg og var nokså hvit i kjøttet. Dette kan skyldes at alt fargestoffet den hadde tilgjengelig har gått med til å farge skinnet. I dette vannet er fisken ofte temmelig lys i kjøttet, noe som tyder på at det er for lite krepsdyr til at fisken klarer å utvikle den delikate røde kjøttfargen som vi ofte finner i vann med mye marflo eller andre krepsdyr.