Med fiskestang i røyeland langs finskegrensen

Njallaavzi

Njallaavzi er en flere mil lang kløft akkurat som skåret ut i det ellers flate viddeplatået. Nede i dalen bukter elva seg nedover som i en jungel. Eneste framkommelige rute er mange steder bare i selve elva. Krattet er nesten uframkommelig på sidene. Dette er Reisaelvas kilder, helt på grensen til Finland.

Det som har dratt oss den lange veien hit er selvfølgelig alle fortellingene vi har hørt om de store røyene som de få som har vært her har fortalt om. Tanken var å prøve elva først, og deretter vandre langs finskegrensa og prøve lykken i alle røyevannene på veien tilbake. Njallaavzi skuffet ikke. Røya vi fikk var godt over størrelsen for det som går for "steikfisk"-størrelse. Og de som vi ikke fikk, men bare fikk et glimt av var enda større... Og opplevelsen sitter fortsatt godt framme i erindringene 15 år senere.

Opp mot Halti

Veien tilbake forbi alle de spennende vannene på kartet sitter ikke like godt i erindringene. De kunne like godt vært fisketomme. Hva vet jeg? Ikke så jeg vak, og ikke var det røye som ville ta på våre mange, men like resultatløse forsøk. Det som huskes enda mindre er veien opp mot, og toppen av Halti. Vi ble overrasket av tåke et par hundre høydemeter fra toppen, men valgte allikevel å fortsette på kompasskurs. Her er det virkelig månelandskap, og ikke mye spesielle ting man kan legge merke til når sikten blir under 50 meter. Vi kom oss velberget ned fra fjellet på andre siden, og fant igjen Goullasjavre som var vår endestasjon. Når de positive minnene fra turen skal oppsummeres, så kan de oppsummeres med et ord: Njallaavzi