"Kompisen" til Kjetil sto på fast plass hver kveld. Strømmen var perfekt akkurat der. Maten kom dansende med strømmen. Sånn sett kunne han være kresen, ørreten som Kjetil etterhvert utviklet et slags "kompis"-forhold til.
Etter noen tilfeller med nærkontakt, ville den være for seg selv. Vi får håpe
at vi treffer den igjen ved en senere anledning, etter å ha spist seg enda større.
Tips en venn
Skriv ut