Godvannet

Dette er første artikkel i en serie som har som mål å avdekke storrøyas mange mysterier. I denne artikkelen ser vi på artikkelforfatterens favorittrøyevann. I del 2 av denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvilke faktorer som må være tilstede i et vann for å huse en jevn bestand av storrøye. I del 3 skal vi prøve å se nærmere på gode tips for å fiske røye i fjellvann.

Beliggenheten

"Godvannet" kunne like godt ha hett "Hemmeligvann nr. 1", navnet eskisterer nemlig ikke på kartet. Det lille vannet eksisterer knapt nok på kartet det heller. Vannet ligger for de aller fleste langt utafor allfarvei, og at det der svømmer stor og feit røye er derfor ikke kjent for de mange. Som del av et vassdrag med flere andre småvann ligger det ca 600 meter over havet, er drøyt 100 meter langt, og vel 50 meter bredt på det bredeste. Dybden i vannet varierer fra 2-4 meter på det dype området i den ene enden, og en meter på grunna i den andre enden. Inn i vannet renner det en ørliten bekk, og ut av vannet fører en bekk ned til et større vann som bærer alle tegn som tusenbrødringevann flest - et utall av små magre røyer. Selv om avstanden er knapt 500 meter, er også terrenget rundt vannet her ganske så forskjellig. Kontrastene er så store; både med hensyn på størrelse på fisk og på terrengformasjonene omkring at man knapt kunne tro avstanden er under en kilometer...

Historien

For min del startet historien om vannet en augustdag sommeren før jeg fylte 10. Jeg hadde allerede vandret de første turene i området med min første slukstang med lukket haspel ABU 120 som jeg hadde arvet etter far. Min far var av den gamle skole og sverget til langbambusen, og han hadde "forært" bort sitt nymotens redskap som ikke ga noe bedre resultat enn den gamle kjære langbambusen. Til nød dro han fram kasteboksen om det ble for stille omkring agnet. Han foretrakk forresten å bruke marflo fra fjæra framfor makk, ofte med vel så godt resultat.

Mitt første møte med vannet gikk gjennom en litt kronglete vei. Jeg skulle nemlig følge min far som hadde vært å fisket i vannet ei uke tidligere, men han husket ikke veien tilbake! Kart var på den tiden et fremedord, og var derfor ikke til noe hjelp. Men hendelsen en uke tidligere husket han inderlig godt.

Etter å ha vært borte fra hjemtraktene i 30 år hadde han nå bestemt seg for å ta sin første tur på de hjemlige fjellene siden barneårene. Den gode gamle Jompa-sekken ble lastet med nødvendig utstyr og så la han i vei. Det første vannet han kom til var tusenbrødringevannet. Om det var iveren etter å komme seg avgårde skal være usagt, men en viktig ting hadde han glemt - langbambusen! Kasteslukboksen ga allikevel et par små steikfisk før han tok veien videre i vassdraget. Ved det lille vannet var det tid for kaffestopp og kaffekjelen ble fylt i innosen. I det han skal til å løfte kjelen av vannet ble han var noen skygger litt ut i vannet. Han speidet litt utover og ble stående urørlig å se på en stim med store feite røyer som sto og beitet i marbakkanten.

Uten langbambusen og med en bråkete kastesluk var dette en utfordring. To teltstenger, litt isolasjonstape og noen meter nylon ble fort en grei erstatning for en igjenglemt langbambus! Med litt lirking var det mulig å få marfloen ut til der røyene beitet. Det som nå fulgte går nok inn i historien som hans største fiskeopplevelse. Nesten 30 røyer tett under kiloen fått på ei teltstang og en enkel kasteboks må ha vært en opplevelse som sikkert de fleste bitt av fiskebasillen hadde gitt både RPL- og GLX-stang for å få oppleve! Snakk om at Jompaen og en gammel rygg fikk kjørt seg på hjemveien!

Flere år senere er jeg blitt gjort oppmerksom på at dette vannet fra lang tid tilbake har vært fisketomt. Forklaringen på hvorfor det er fisk her nå, er etter det jeg er blitt fortalt to unge gutters planer om å bære smårøyer i en kaffekjele fra et tusenbrødringevann til et vann som etter det de hadde erfart behøvde mer småfisk. Etter sigende var det planlagte mottakervassdraget et flott ørretvassdrag. Heldigvis må jeg si, så ble de overrasket av tåke og rotet seg helt i feil retning og slapp ut sin "farlige last" i det første og beste vannet de støtte på. Katastrofen var avverget, og et nytt fantastisk røyevann ble til. Det er forklaringen på de alle prikklike røyene fra min fars første møte med vannet.

Nå vil sikkert de fleste av dagens generasjon sportsfiskere ha innvendinger mot at det fornuftige i ta ut så mange store fisker i et så lite vann. Det bringer oss inn på et viktig tema. Hvor mye fisk er det forsvarlig å høste i et fjellvann? Dette er en problemstilling vi skal komme tilbake til i del 2.